Jeg tenker på hvor jeg kommer fra.

Røttene mine har jeg fra Råna, og fra Vega.

Jeg fikk liten anledning til å bli kjent med mammas hjemplass Råna, da jeg var barn. Jeg vet en del om min historie derfra. Da jeg var ungjente var jeg ei uke på besøk hos tante Reidun. Da sto enda mammas opprinnelig barndomshjem. Stedet heter Rydland, og er en perle. Jeg har litt fortalt en god del, og jeg har vært der i voksen alder.

Jeg hadde den ære og samtidig den delte fornøyelsen å skulle avslutte tantes jordiske gods etter at hun døde. Da var det ganske sterkt å gå de game stier som mamma hadde historier fra. Å gå over marka til elva... å vite at den veien gikk de for å hente vann, vinter som sommer. Jeg så kua. Geita. Sauen. Jeg så armoda, slitet... jeg kjente på sorgen over et barn som døde. Jeg kjente på fortvilelsen da bestemor ble syk og døde. Og bestefar Oskar solgte og flytta hjem til Finnmark. Og jeg kjente på tantes ukuelige vilje for å tilbake heimgården, og lyktes. Hun bygde nytt hus, siden det gamle ikke var skikkelig beboelig ettersom tiden hadde tatt for seg av det meste. Det var et slit for den familien som hadde så lite og som var mange i tallet. Og selv om familien var stor og huset bittelite, hadde de til og med plass og hjerte til en hel ekstra familie med mange unger...

Vega vet jeg en god del mer om.