TANGO I BLÅ TID er tekster som har en dans i seg. Tekstene er mine, og jeg har lånt alle bildene av Jan Svendsen. Har massevis av bilder selv, men det hentes fram en annen dimensjon i min arbeidsprosess når jeg ser hvordan andre fanger et motiv. It takes two to tango...

Å, mine strenger,

mine band-

min stol-

syng!

Mine sanger- lek!

Min strengelek -

stram deg opp,

eller gi meg slakere line.

Jeg vil danse!

Øyeblikket mellom taushet og hvisking,

oseanet mellom fravær og berøring,

midt mellom å møte og vike blikk...

dette alt eller ingenting

- på den ene eller andre side...

 At det kan være så mye plass

inni mitt hode... uendelig,

men tar ikke mer plass enn

smilerynker og tankefulle linjer i panna.

Et univers

ble til mens

jeg tenkte en avgrenset idé.

Pusten etter et kyss er

en mild vind mot leppene mine.

Stillheten etterpå er stormens øye.

Solgull og sommersødme, villig,

rødmende av oppfylte drømmer.

Pryden...

Prakten...

- grønn i juni etter kyss i mai,

nykledd, mjuk som dun -

Nå ligger du lun mot min tanke.

Gylden.

Mektig som ilden. Lett som lyset.

Høstløv i vinden.

Du rekker ikke trekke pusten,

men du når det akkurat:

øyeblikket

da alt oppstår eller går i knas.

Dette at du ikke vet, men satser alt -

dette, da du ikke rakk å puste -

nettopp da ble alt til.

Det bli lys!

- øyeblikket mellom budets imperativ og checked-

 Det ble lys!

En evighet-

hvor lenge varer evigheten?

Så vidt jeg vet... et skarve øyeblikk.

Et kronet sekund.

En kronet vilje.

Mellom alle permene, langs alle linjene,

fra punktum til punktum,

fra evighet til evighet

er historien

som i speil og gåte.

Fanget i bilde for bilde er livet,

ord en eviglang tanke

fra filmrullers lag på lag.

Fra evighet til evighet -

undringens kjerne i dans rundt seg selv,

bilde for bilde,

mellom permene.

En kilde der nede et sted

fyller etter,

boblende lekent stiger mot lyset

det som vil opp.

Avslørt av ringer i vannet er kildens

og andres berøring.

Gåtefull.

Vakker.

Umerkelig, freidig og stille -

uten vind kom du inn mot min våg.

Du hvisket mot øret,

berørte mitt kinn.

Åpenbart gåtefull.

Sånn ble jeg din.

Jeg kan ikke leve

uten søvnen.

Jeg kan ikke sove

uten drømmen.

Og jeg elsker det

- landskapet midt i mellom.

KONKYLIETANKE

Konkylietanker i tiden,

og hjernen er min velsignede

erogene sone.

Nå er de rolige dager,

himmelen dekker til kvelds

med duk i de fineste farger.

Solen og månen har, i sin gang, sett

både latter og lek.

Nå er dagene korte,

men lyset er sterkt og klart.

Fjell møter himmel.

Du ser mot en annen tid.

Om høsten står du ved grinda

og vet hva som kommer.

Du lengter til neste sommer.

SAKTE VALS

Veien er smalere.

Mine trøtte øyne

skimter der framme

et sted der tanken

har satt seg.

Litt saktere enn før

danser vi

en sakte vals

med lukkede øyne.

Dansetrinn

kalligraferer på dansegolvets bonede flate

litt saktere, litt tettere.

Veien er smal.

 Og jeg ønsker meg vår

en gang til. Jeg ønsker meg den

våren som alltid er

fordi den kommer igjen.

Som du, den gangen

det ble vår om høsten.